Det gikk meget lenge før Europa oppdaget de håndknyttede teppene.

Mens vi vandret rundt på kalde steiner eller jordgulv, hadde orientens høyt utviklede kulturfolk frembrakt flotte tepper i århundrer. Det var så sent som på 1400 tallet at en større import fra orienten startet. Mange av disse teppene ble spredd utover Europa fra handelshus i Venezia. Teppene var den gang forbeholdt fyrster og rikfolk, som betraktet dem som noe spennende, vakkert og kostbart.

I denne perioden opplevde den persiske teppekunst en veldig oppblomstring. Glimrende verksteder arbeidet for orientens herskere og frembrakte de skjønneste kunstverk som noensinne er skapt.

Det er fra denne tiden de berømte teppene stammer, som vi i dag beundrer i museer verden over.

Ingen vet med sikkerhet hvor og når knyttingen av tepper oppsto, men man antar at tepper var vanlig i bruk allerede 2-3000 år f.kr. Egyptiske veggmalerier og avbildninger fra Babylon i Assyria viser tepper.

Det eldste bevarte teppet ble funnet i en grav i Altai fjellene i Sibir, innefrosset og dermed usedvanlig godt bevart. Altai-teppet som er utstilt i Ermitagen i St. Petersburg måler 183 x 200 cm. Teppet har et stort geometrisk midtfelt, oppbygget av firkanter og innrammet av to hovedborder med motiv av elg og krigere, som igjen er innrammet av hippogriffer og fønix fuglen.

Teppet er et slående eksempel på hvor høy standard teppeknyttingen hadde nådd for mer enn 2500 år siden.